Påskeoppheng: Sjekk blandingen i hvert sett

Før jeg sendte et hengende påskeeggsett til inspeksjon, ville jeg merke en godkjent prøve av hvert design og sette bildene deres på ett ark. Ved siden av hvert bilde ville jeg skrive nummeret som kreves i detaljpakken. Et vanlig salvieegg og et salvieegg med prikker ville ha forskjellige referanser. Hvis blandede sortimenter var tillatt, ville jeg lagt de tillatte valgene på samme ark. Kontrolløren kunne da sammenligne en åpnet pakke med den tiltenkte blandingen uten å måtte foreta et fargevalg på kjøpers vegne.

Jeg vil be om én visning av hver prøvepakning når den ble åpnet, etterfulgt av en visning av innholdet i forhold til disse referansene. Rapporten vil ha en plass for antallet av hvert design, ikke bare antallet i boksen. Hvis det dukket opp et ekstra prikketegg der et stripete burde vært, skulle jeg ønske å se den kombinasjonen på fotografiene før innholdet ble flyttet mellom pakkene. Jeg ville beholde referansene til detaljhandelen og kartongen sammen med resultatet, slik at leverandøren kunne gjennomgå det bestemte utvalget som ble funnet.

For en forespørsel som spesifiserer malte hule egg, ville jeg konsentrert fotografiene i de enkelte delene på de malte flatene, den støpte skjøten og det øverste festeområdet. Jeg vil be leverandøren vise eventuell tiltenkt søm på godkjenningsprøven. Det vil gi inspektøren en referanse når han registrerer en linje funnet på det leverte stykket. Et trykk forskjøvet fra den avtalte posisjonen, en synlig overflatebrikke eller overflødig materiale ved en skjøt vil bli fotografert med designkoden. Jeg vil be om nok omkringliggende detaljer til å finne funnet på egget, samt et nærbilde av det.

For hengeløkken ville jeg be om et bilde tatt nær nok til å vise hvor snoren gikk inn eller ble med egget. Jeg ville fått leverandøren til å markere målepunktene for den angitte lengden på godkjenningsbildet. Hvis skjøten fortsatte inne i hulkroppen, ville jeg be om en konstruksjonsdetalj som assessoren kunne bruke ved planlegging av eventuell festeprøve. Jeg ville oppbevare et fotografi som bekrefter at løkken var til stede, og eventuelle styrketestresultater, som separate elementer under samme designreferanse. Testmetoden og akseptbetingelsene ville komme fra den avtalte spesialistvurderingen, snarere enn en trekkkraft valgt ut fra hvordan ledningen så ut.

Jeg vil ha to pakkebilder før lukking: ett av den tomme innsatsen og en annen med ornamentene på avtalte steder. Jeg kunne bruke disse bildene til å sammenligne skillene og mellomrommene mellom naboeggene. Hvis et åpningsbilde viste et skadet stykke, ville jeg sendt leverandøren det bildet med nærbildet, og beholdt pakkens referanse på begge. Jeg vil be dem om å se på stykkets plassering i vedlegget når de gjennomgår funnet, og beholde svaret sammen med fotografiene.

Jeg vil godta prøvetakingsplanen og kontrollene for det spesifiserte produktet før inspektøren åpnet kartongene. Enhver material- eller sikkerhetsvurdering som kreves for utformingen og destinasjonen vil ha sine egne passende bevis; en designtelling vil forbli en designtelling. Jeg ville beholde de faktiske per-design-mengdene og individuelle observasjoner i sluttrapporten, inkludert fotografiene, slik at den samlede beslutningen kunne leses sammen med resultatene den var basert på.